Planetdatasammenligner

Hva er en planetinformasjonsguide?

Denne guiden gir detaljert informasjon om alle planetene i vårt solsystem — fra Merkur nærmest solen til Neptun i den ytre regionen. For hver planet finner du fysiske egenskaper (masse, diameter, gravitasjon, temperatur), banedata (avstand fra solen, omløpstid, rotasjonsperiode) og spennende fakta som gjør hver planet unik.

Solsystemet vårt har åtte planeter delt i to grupper: de indre steinplanetene (Merkur, Venus, Jorden, Mars) og de ytre gasskjempene og iskjempene (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun). Pluto ble omklassifisert til dvergplanet i 2006 av Den internasjonale astronomiske union (IAU). Verktøyet inkluderer også informasjon om dvergplaneter og interessante måner.

De indre planetene

• Merkur — minst, nærmest solen. Ingen atmosfære. Ekstreme temperatursvingninger fra -180 C til 430 C.
• Venus — jordstørrelse, men med giftig atmosfære av karbondioksid. Varmeste planeten (462 C) på grunn av løpsk drivhuseffekt.
• Jorden — den eneste kjente planeten med flytende vann, aktive platetektonikk og liv.
• Mars — den røde planeten. Tynn CO2-atmosfære, Olympus Mons (det høyeste fjellet i solsystemet) og tegn på historisk vann.

De ytre planetene

• Jupiter — største planet (11x Jordens diameter), har 95 kjente måner, Den store røde flekken, sterkt magnetfelt.
• Saturn — berømt ringsystem av is og stein, nest størst, minst tett (ville flyte i vann).
• Uranus — iskjempe, roterer på siden (98 graders aksehelling), blågrønn farge fra metan.
• Neptun — fjerneste planet, sterkeste vinder i solsystemet (opptil 2100 km/t), dyp blå farge.

Eksempel i praksis

Sammenlign Jorden og Jupiter i verktøyet. Jorden har en radius på rundt 6 371 km og én måne; Jupiters radius er 11 ganger større, og den har minst 95 kjente måner. Likevel varer et døgn på Jupiter under 10 timer fordi gasskjempen roterer så raskt, mens året — én bane rundt Solen — strekker seg til nesten 12 jordår. Tettheten forteller også noe: den steinete Jorden er langt tettere enn den gassformige Jupiter.

Vanlige feil

En vanlig feil er å anta at den største planeten også er den mest massive i forhold til størrelsen; i virkeligheten er gasskjempene enorme, men lite tette — Saturn ville flyte i vann. En annen er å forveksle rotasjon (en planets døgn) med revolusjon (dens år) — Venus har som kjent et døgn som er lengre enn året. Og rekkefølgen på planetene husker man lett feil: først kommer de fire små steinverdenene, så de fire gass- og iskjempene.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er Pluto ikke lenger en planet?

I 2006 definerte IAU tre kriterier for en planet: den må kretse rundt solen, ha nok masse til å være rund, og ha ryddet nabolaget rundt sin bane. Pluto oppfyller de to første kriteriene, men har ikke ryddet sin bane (den deler Kuiperbeltet med mange andre objekter). Derfor ble den omklassifisert til dvergplanet sammen med Eris, Ceres og andre.

Hvilken planet er størst?

Jupiter er den desidert største planeten i solsystemet. Den har en diameter på ca. 139 820 km (11 ganger jordens), en masse som er 318 ganger jordens, og den kunne romme over 1 300 jordkloder inni seg. Jupiters store røde flekk alene er et stormsystem større enn hele jorden.

Hvilken planet er varmest?

Venus, ikke Merkur. Selv om Merkur er nærmere Solen, har den nesten ingen atmosfære til å holde på varmen. Venus' tykke karbondioksidatmosfære skaper en løpsk drivhuseffekt som holder overflatetemperaturen rundt 465 °C — varmt nok til å smelte bly — dag og natt.