BMI-kalkulator

Hva er en BMI-kalkulator?

BMI (Body Mass Index) er et enkelt mål som bruker høyde og vekt for å kategorisere en persons kroppsmasse. Formelen er vekt (kg) delt på høyde (m) i andre potens. BMI brukes av helsevesenet som et raskt screeningverktøy for å identifisere mulig overvekt eller undervekt. Det ble utviklet av den belgiske matematikeren Adolphe Quetelet på 1830-tallet.

BMI-kategoriene er: undervektig (under 18,5), normalvektig (18,5–24,9), overvektig (25–29,9) og fedme (30+). Disse grensene er satt av WHO basert på økt helserisiko. BMI har begrensninger — den skiller ikke mellom muskel- og fettmasse, tar ikke hensyn til kroppsfettfordeling og gjelder ikke for barn eller gravide uten alderstilpassede tabeller.

Slik bruker du dette verktøyet

Skriv inn din vekt (kg eller pund) og høyde (cm eller fot/tommer). Verktøyet beregner BMI, viser kategorien med en visuell skala og angir normalvektintervallet for din høyde. For barn og ungdom (2–20 år), brukes alderstilpassede BMI-persentiler som tar hensyn til vekst.

BMI-kategorier (WHO)

• Under 18,5 — Undervektig. Kan indikere ernæringsmangel eller underliggende helseproblemer.
• 18,5 til 24,9 — Normalvektig. Forbundet med lavest helserisiko statistisk.
• 25,0 til 29,9 — Overvektig. Moderat økt risiko for hjerte-karsykdom og diabetes.
• 30,0 og over — Fedme (videre delt inn i klasse I, II og III). Betydelig økt helserisiko.

BMIs begrensninger

BMI skiller ikke mellom muskler og fett. En muskuløs idrettsutøver kan ha høy BMI med lavt kroppsfett. Det tar ikke hensyn til fettfordeling — bukfett er farligere enn fett andre steder. Det tar ikke hensyn til alder, kjønn eller etnisitet — asiatiske populasjoner har økt helserisiko ved lavere BMI-verdier. BMI fungerer bedre som en statistikk på befolkningsnivå enn som en individuell helsevedering. For et mer komplett bilde bør midjemål, kroppsfettprosentandel og andre helsemarkører vurderes.

Ofte stilte spørsmål

Er BMI et godt mål på helse?

BMI er et nyttig screeningverktøy på befolkningsnivå, men begrenset for individer. Bedre mål inkluderer midjemål (over 94 cm for menn, 80 cm for kvinner øker risikoen), midje-hofte-forhold, kroppsfettprosentmåling (DEXA-skanning, bioimpedans) og metabolske markører (blodsukker, kolesterol, blodtrykk). BMI er ett verktøy i en større helsebildet — ikke det definitive svaret.

Gjelder de samme BMI-grensene for alle?

WHO bruker de samme grensene globalt, men mange eksperter argumenterer for lavere grenser for asiatiske populasjoner (overvektig ved BMI 23 i stedet for 25) på grunn av høyere helserisiko ved lavere BMI. For barn brukes alderstilpassede persentilkurver. For eldre over 65 kan et litt høyere BMI (23–28) faktisk være assosiert med bedre overlevelse.